Franskmenn elsker sin kvede – enten den dyrkes som hagepryd og for matauk, eller den høstes fra viltvoksende trær. Etter at de vakre rosa blomstene slipper treet utvikles frukten – en frukt en må kjenne for å kunne nyte. I moden tilstand minner den om en mellomting mellom et gult eple og en pære. Forsøker man å spise den rå får man lite ut av den. Treen og trevlete hard frukt med litt bittertoner er ikke noe å hige etter.
Når den skrelles og kuttes opp oksyderer den og blir brun og udelikat, men når den derimot havner i gryta skjer det undre. Den skifter farge til dyp rosa mot rød – oransje. Alle som har kokt kvede vet at den både har mye naturlig pektin og klarer seg godt uten at man tilsetter noen form for konserveringsmiddel.